Musikalsk orgasme

Jeg har nå kommet hjem igjen fra Lise etter å ha vært der siden tirsdag. Altså, jeg kom hjem midt på dagen igår, men etter da har tida gått så fort at jeg ikke har hatt tid til å blogge.

Vel, jeg dro til Lise av to grunner; nemlig det at jeg måtte møte Lise en siste gang før hu flytter til Verdalen og jeg til Bergen, og at vi begge skulle på Øya festivalen: sammen :D

Vi hadde torsdagspass, så før den tid hadde vi ganske så god til til å shoppe både her og der, noe som jeg skrev om i forrige innlegg. Så jeg har desverre brukt altfor mange penger enn det jeg burde ha gjort. Uansett...

Jeg har nå melonabstinenser i og med at jeg ikke har spist det siden tirsdag, så etter dette innlegget gleder jeg meg frykelig til å angripe en god posjon honningmelon til frokost.. så vet du det :)

Men, nok random babling, tilbake til hva overskrifta betyr for meg. Torsdag var dagen for Øya festivalen, og da var det Arctic Monkeys som var hovedgreia for meg. Jeg har vært fan av de i sånn ca 4 år, og jeg rett og slett elsker. De er på top 5 lista mi, nummer 3 hvis du lurte, så å se de live har vært noe jeg lenge har hatt lyst til. Så da jeg fikk høre de skulle til Øya i år, måtte jeg jo rett og slett kjøpe meg en billett :D

Meen, det var da også noen andre go'biter der også. Først så vi litt på Marit Larsen. Jeg er ingen stor fan, men noen sanger er da fine, og siden hu var den eneste som spilte akkurat da, og som hørtes litt interessant ut, tralla vi litt med. Så vandra jeg og Lise videre for å se Florence + The Machine, ei dame fra London som jeg gleda meg til å se live, i og med at hu akkurat har gitt ut plate :) Showet var bra det altså, tiltross for at hu var passe dritings, men bra var det virkelig. Jeg sto da foran og sang med til hver eneste sang, mens Florence herself sjangla rundt på scena. Arctic Monkeys sto også bak scena og titta fram i ny og ne :D

Så, rett før selveste godbiten Arctic Monkeys entret scena, var det Glasvegas som "varmet opp" for de, og siden de er fra Scotland, nærmere bestemt Glasgow, ble det litt skottepreiking om landskampen osv. Øya var ganske proppa med skotter også nemlig!

Uansett, etter at Glasvegas hadde gjort sitt, var det en time til Arctic Monkeys skulle på scena, men ikke snakk om at jeg skulle forlate plassen min i mengden. Det gjorde derimot Lise og to venner av hu vi var med, men når det kommer til Arctic Monkeys, ville jo jeg selvfølgelig stå lengst mulig framme. Det ble bare trangere og varmere ettersom den uendelige timen gikk, og da de endelig kom fra, kom det mang et sangbrøl fra meg :D Jeg greide å presse meg ganske så langt fram, helt til det kom noen idiotiske fulle gamle menn, som etter min mening ikke hadde noe der å gjøre i det hele tatt, ødela det hele. Meeen, jeg skal ikke klage altså ;)

Dagen etterpå derimot var jeg skikkelig hes, og jeg hadde fått litt nakkesleng. Men etter en Arctic Monkeys konsert, er det vel bare det man må regne med, eller hva? :)