Kramper i kneet

sånn helt ærlig må jeg innrømme at jeg begynner å bli bittelitt lei av å ha på meg russebuksa mi 24/7. også er det også litt irriterende når alle barna jeg møter og som vil ha russekort blir så innpåslitne.... I nabolaget mitt bor det en liten gutt på rundt 4 år eller noe, og for rundt en uke sida fant han da altså ut at det bor en russ i gata hans. Og for han var det visst ikke nok å spørre om russekort bare en gang, men 4.... tiltross for at det har vært akkurat det samme kortet han har fått av meg. men, ikke nok med å spørre meg når jeg er på vandretur, har han også tatt med seg en liten vennegjeng, og ringt på flere ganger.meeen, jeg skal ikke klage mer altså, for jeg må nesten bare nyte det å være russ og ettertrakta (som alle andre russ ;))

Da jeg kom hjem fra Lillehammer igår var det en ting jeg savna. Bra musikk :D på Lillehammer ble det naturlig nok bare spilt partymusikk. Det funker jo fint det når man fester, men jeg kan ikke si det er den musikken jeg hører på til vanlig. Så så fort jeg fikk muligheten ble det vræling along to mine kjære CD'er ;)

edit:
Nei, nå kom han lille pjokken igjen... grunnen til at de har vært her så mange ganger da, er fordi han såkalte Gustav ikke vil dele alle de russekortene han har fått av meg med de andre.. haha, må nesten le bittelitt av situasjonen altså.. Det er tydeligevis ikke bare lett å være russ, men også litt vanskelig å være en innpåsliten russekortsamler kid :p